
Semantisk søk og intensjonsbaserte systemer
Hva er semantisk søk? Slik fungerer vektorsøk og hybrid søk i Meilisearch, hva det gir nettbutikker og chatboter, og hvordan vi bygger det i Laravel.
Vi kartlegger hvordan kunder, ansatte og systemer spiller sammen, tegner tjenesten i en service blueprint og bygger den selv, så innsikten ikke forsvinner i en overlevering.
Kunden venter i snitt 26 timer på svar fordi bekreftelsen sendes manuelt.
Vi bygger og drifter for
Vi ser på hele tjenesten, fra det kunden møter til prosessene og systemene som leverer den, og bygger det som må bygges.
Intervjuer, observasjon og en gjennomgang av rutiner og systemer viser hvor tjenesten stopper opp.
Et kart over hele tjenesten, fra kundens handlinger til prosessene og systemene som leverer dem.
Fasene og hendelsene i tjenesten blir domener, API-kontrakter og hendelser i koden.
Klikkbare prototyper testes med ekte brukere og ansatte før vi skriver en linje kode.
Bedre fagsystemer, adminpaneler og dashbord gir de ansatte tid til kundene i stedet for dobbeltarbeid.
De samme folkene bygger løsningen og måler effekten mot målene vi satte i starten.
Tjenestedesign gir mest der problemet ligger mellom avdelinger, prosesser og systemer, og ikke i ett enkelt skjermbilde.
Kunden faller mellom avdelingeneSalg, kundeservice og logistikk ser hver sin del av saken.
Ansatte flytter data for håndSystemer som ikke snakker sammen gir dobbeltarbeid og feil.
Et nytt system skal byggesKartleggingen viser hvordan arbeidet faktisk gjøres, og blir grunnlaget for krav og arkitektur.
Sammenhengende offentlige tjenesterLivshendelser der flere etater og regelverk er involvert.
Gode tjenester starter med hva brukeren prøver å få gjort. I denne casen bygger vi søk som forstår hensikten bak ordene.

Hva er semantisk søk? Slik fungerer vektorsøk og hybrid søk i Meilisearch, hva det gir nettbutikker og chatboter, og hvordan vi bygger det i Laravel.
Mange tror design handler om hvordan en app ser ut. Tjenestedesign handler om hvordan hele tjenesten virker: hva kunden gjør, hva de ansatte gjør, og hvilke systemer som må snakke sammen for at det skal gå bra. Vi kartlegger hvordan kundene, de ansatte og IT-systemene dine spiller sammen, og fjerner flaskehalsene.
Det som skiller oss fra de fleste som tilbyr tjenestedesign, er at vi også bygger det vi tegner. De samme seniorutviklerne som sitter i workshopene, skriver koden etterpå. En service blueprint fra oss blir derfor til datamodell, API-er og skjermbilder som kundene dine bruker.
I tjenestedesign ser man hele tjenesten under ett, fra brukerens første søk til det siste systemet som er involvert. Metoden tar utgangspunkt i brukernes behov, men den ser like mye på prosessene og menneskene som leverer tjenesten. På engelsk heter faget service design.
I praksis finner vi først ut hvordan tjenesten virker i dag, gjennom intervjuer, observasjon og en gjennomgang av rutiner og systemer. Så tegner vi tjenesten slik den bør virke, som oftest i en service blueprint. Til slutt tester vi de nye løsningene med ekte brukere og ansatte, før du bruker penger på å bygge dem.
En vanlig feil i digitaliseringsprosjekter er å bruke det meste av ressursene på toppen av isfjellet, altså det brukeren ser på skjermen. Det meste av gevinsten, og de fleste feilene, ligger under vannflaten: i interne prosesser, utdaterte fagsystemer, regelverk og kultur.
En pen app er lite verdt hvis kundeservice ikke ser de samme dataene som kunden, eller hvis logistikksystemet i bakrommet svikter når pågangen er stor. Et nytt grensesnitt løser sjelden et problem som sitter i en manuell rutine eller i et system som ikke deler data. Med tjenestedesign kommer vi under overflaten, så tid og penger går dit problemet er.
Både i privat og offentlig sektor er det silotenkning som oftest ødelegger en god brukeropplevelse. Kunden bryr seg ikke om at salg og logistikk bruker hver sin database, bare om at varen kommer frem.
Når vi kartlegger en tjeneste, finner vi ofte sprekker mellom avdelingene der kunden faller gjennom: en henvendelse som blir liggende, en bekreftelse som sendes for hånd, et svar som avhenger av hvem som er på jobb. Hver avdeling gjør jobben sin, men ingen har ansvaret for det som skjer mellom dem. Vi tetter sprekkene ved å designe prosesser og integrasjoner som binder avdelingene sammen, og ved å gjøre det tydelig hvem som har ansvaret i hvert ledd.
Tjenestedesign gir mest når problemet ligger mellom avdelinger, prosesser og systemer. Typiske tegn er at:
Det siste punktet er kanskje det viktigste. En kravspesifikasjon som bygger på en kartlegging av hvordan arbeidet gjøres, er langt tryggere enn en som bygger på hvordan noen tror det gjøres.
Tjenestedesign passer likevel ikke alltid. Er utfordringen ett skjermbilde eller én flyt i en app, holder det ofte med UX-design. Vet du allerede hva som skal bygges, og problemet er at det tar for lang tid, trenger du sannsynligvis utvikling mer enn kartlegging. Vi sier fra hvis det er tilfellet.
Service blueprint er det viktigste verktøyet vårt når forretning og IT skal bli enige om hvordan en tjeneste virker. Den viser tjenesten steg for steg bortover, og i lag nedover:
Mellom lagene går det linjer. Den viktigste er synlighetslinjen, som skiller det kunden ser fra det kunden ikke ser. Mange av problemene vi finner, ligger nettopp der: kunden venter på noe som skjer bak linjen, og ingen på den andre siden vet at kunden venter.
Tenk deg et verksted der kunden bestiller service på nett. Skjemaet er fint, men bekreftelsen sendes som en manuell e-post når noen har sjekket kapasiteten. I blueprinten blir den e-posten et tydelig rødt punkt. Løsningen er som regel å koble bookingsystemet til planleggingen, så bekreftelsen går ut automatisk.
Med alle lagene på ett ark ser både ledelse, fagfolk og utviklere hvor tjenesten henger sammen og hvor den ikke gjør det. Kartet gir alle et felles språk, og diskusjonen handler om konkrete steg.
Mange forveksler tjenestedesign med kundereiser. En kundereise viser hva kunden opplever og føler underveis. En service blueprint viser hva organisasjonen må gjøre for å levere den opplevelsen.
Begge har sin plass, og ofte starter vi med kundereisen. Den er et godt utgangspunkt for å forstå behovene og finne de stedene der kunden blir usikker eller gir opp. Blueprinten bygger videre på den og viser hvem som gjør hva, og hvilke systemer som er med i hvert steg. Det er den du trenger for å endre tjenesten.
Vi kobler tjenestedesign direkte til teknisk arkitektur. For oss er service blueprint forarbeidet til Domain-Driven Design (DDD):
Systemer som speiler hvordan virksomheten jobber i praksis, får mindre teknisk gjeld og er enklere å endre når virksomheten endrer seg.
Mange bedrifter lar de ansatte flytte data for hånd mellom systemer som ikke snakker sammen. Det er tungt, det gir feil, og kundene får ikke en god opplevelse så lenge de ansatte jobber i verktøy som står i veien. Derfor er ansattopplevelsen (EX) en fast del av tjenestedesign hos oss, og de ansatte er med i intervjuene og testene på lik linje med kundene.
Bedre fagsystemer, adminpaneler og dashbord gir de ansatte mer tid til kundene og færre feil. Mye av det manuelle arbeidet kan også automatiseres når vi først ser hvor det skjer.
For offentlige virksomheter handler tjenestedesign ofte om å levere sammenhengende tjenester. Når en innbygger får barn, mister jobben eller starter bedrift, er flere etater involvert.
I offentlig forvaltning måles gevinsten i tillit, rettssikkerhet og likebehandling i tillegg til kroner spart. Med metoder som gigamapping får vi oversikt over avhengighetene mellom lovverk, IT-systemer og samfunnsoppdrag, så du kan håndtere dem tidlig og ikke blir overrasket midt i prosjektet. Det vi bygger, følger WCAG 2.2 AA, så det oppfyller kravene til universell utforming.
Et vanlig mønster er at én leverandør kartlegger tjenesten og lager en rapport, og en annen skal bygge den. Mye av innsikten forsvinner i overleveringen, og utviklerne må gjette seg til hva som var ment.
Hos oss er det de samme folkene som kartlegger, tegner og bygger. Alle har over ti års erfaring, og du får ingen juniorer på prosjektet. Utviklerne er med i workshopene, så de vet hvorfor et steg i tjenesten ser ut som det gjør, og de kan si fra tidlig når en idé blir dyr eller vanskelig å bygge. Blueprinten styrer datamodellen og API-designet direkte, så det som blir tegnet på veggen, er det som havner i koden.
Vil du bygge selv eller bruke en annen leverandør, får du likevel blueprinten, prototypene og de tekniske spesifikasjonene, og du eier alt vi lager.
Et tjenestedesignprosjekt hos oss går gjennom fire faser:
Målene setter vi tidlig, for eksempel kundetilfredshet, behandlingstid eller antall henvendelser til kundeservice. Da kan vi måle før og etter og vise hva endringen ga.
Timeprisen starter på 1 500 kr, og arbeid med et tydelig omfang får fastpris. Prisen avhenger mest av tre ting: hvor stor tjenesten er, hvor mange avdelinger og systemer som er involvert, og om vi skal gå videre fra kartlegging til prototyper og utvikling.
Mange starter med å kartlegge én tjeneste. Da får du en service blueprint og en prioritert liste over hva som bør endres, med et anslag over hva hvert punkt vil koste å bygge. Listen kan du bruke uansett hvem som gjør jobben videre, og etter kartleggingen får du et estimat for neste steg før vi begynner.
Lurer du på hvor tjenesten din stopper opp? Book en prat, så ser vi på det sammen.
Vi intervjuer interessenter, observerer brukere og kartlegger prosessene og systemene du har i dag.
I workshops med deg og kollegene dine lager vi service blueprints og kobler dem til datamodell, API-kontrakter og dataflyt.
Vi tester flyten med klikkbare prototyper sammen med ekte brukere og ansatte før vi koder.
Vi bygger løsningen i korte runder, hjelper med opplæringen og måler effekten mot målene.
I tjenestedesign ser man hele tjenesten under ett: hva kunden gjør, hva de ansatte gjør og hvilke systemer som er involvert. Målet er at tjenesten henger sammen for kunden og er effektiv å levere for virksomheten. På engelsk heter faget service design.
UX-design handler som regel om ett digitalt grensesnitt. Tjenestedesign ser på hele brukerreisen gjennom alle kontaktpunkter, digitale og fysiske, og tar med prosessene bak, de ansattes hverdag og de delene av organisasjonen som påvirker hvordan tjenesten leveres.
En service blueprint er et kart over hele tjenesten. Det viser hva brukeren gjør, hva brukeren ser, hva som skjer bak kulissene og hvilke systemer, API-er og databaser som gjør det mulig. Kartet viser alle i organisasjonen hvordan delene henger sammen, og hvor en forbedring gir størst effekt.
En kundereise viser hva kunden opplever og føler underveis. En service blueprint bygger videre på den og viser hva organisasjonen og systemene må gjøre for å levere opplevelsen. Ofte lager vi begge.
Vi bruker service blueprint som forarbeid til Domain-Driven Design. Fasene i tjenesten blir avgrensede domener, samspillet mellom lagene blir API-kontrakter, og hendelsene i tjenesten blir hendelser i koden. Da speiler systemene hvordan virksomheten jobber, og de blir enklere å endre.
Ja. De samme seniorutviklerne som er med i kartleggingen, bygger løsningen etterpå. Vil du heller bygge selv eller med en annen leverandør, får du blueprinten, prototypene og spesifikasjonene, og du eier alt vi lager.
Ja. Tjenestedesign hjelper offentlige virksomheter å levere sammenhengende tjenester når flere etater er involvert. Der måles gevinsten i tillit, rettssikkerhet og likebehandling i tillegg til kroner spart.
Timeprisen starter på 1 500 kr. Kartlegging og annet arbeid med et tydelig omfang får fastpris, og du får et estimat før vi begynner. Mange starter med å kartlegge én tjeneste.
Revisjon og retting etter WCAG, så nettstedet fungerer for alle og holder ved tilsyn.
Design tokens og komponenter som stemmer i Figma og i koden, versjonert som et eget produkt.
Fortell oss hva du vil få til: kartlegge en tjeneste, få avdelinger til å jobbe bedre sammen eller lage en helt ny tjeneste.