Universell utforming av nettsider

Mange bedrifter behandler universell utforming (UU) som en kjedelig sjekkliste de må gjennom for å unngå bøter. Det er en misforståelse. Universell utforming handler ikke om å lage spesialløsninger for en liten gruppe mennesker med funksjonsnedsettelser. Det handler om kvalitet.

Når en nettside er universelt utformet, betyr det at koden er robust, designet er logisk og språket er klart. Resultatet er en løsning som fungerer bedre for alle – enten du er blind og bruker skjermleser, har brukket armen og må navigere med tastatur, eller sitter på bussen med sola i skjermen og har glemt brillene.

Universell utforming er rett og slett god digital hygiene. Det er forskjellen på en løsning som ekskluderer, og en løsning som inviterer hele markedet inn.

Kort svar: Ja, og kravene blir strengere.

Norge har lenge hatt et av verdens strengeste regelverk på dette feltet. Gjennom Likestillings- og diskrimineringsloven og Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, er det krav om at alle nye IKT-løsninger rettet mot allmennheten skal være universelt utformet.

For å måle om en side er universelt utformet, bruker vi den internasjonale standarden WCAG (Web Content Accessibility Guidelines). I Norge er kravet i dag WCAG 2.1 nivå AA (med 2.2 på vei inn som ny standard internasjonalt).

Dette kan virke teknisk, men det koker ned til fire enkle prinsipper:

1. Mulig å oppfatte: Brukeren må kunne få med seg innholdet. Det betyr gode kontraster for svaksynte, og at bilder har tekstbeskrivelser slik at blinde kan få dem opplest.
2. Mulig å betjene: Alt må kunne gjøres med tastaturet. Hvis musen eller trackpaden ikke virker (eller brukeren har motoriske utfordringer), skal siden fortsatt fungere 100 %.
3. Forståelig: Navigasjonen må være forutsigbar, feilmeldinger må gi mening, og språket må være klart. En knapp skal se ut som en knapp.
4. Robust: Koden må være feilfri nok til at den fungerer med ulike hjelpemidler (som skjermlesere) og på tvers av ulike nettlesere og enheter.

Viktig: Automatiske testverktøy finner bare toppen av isfjellet (ca. 20-30 % av feilene). Reell etterlevelse krever at et menneske tester løsningen manuelt.

Vi prioriterer UU i alle våre prosjekter. Ikke bare fordi loven sier det, men fordi det gir forretningsmessig mening:

1. Du når hele markedet
I Norge har mellom 15 % og 20 % av befolkningen en funksjonsnedsettelse. I tillegg kommer den eldrebølgen vi står midt oppe i. Hvis nettsiden din ikke fungerer for disse, sender du i praksis hver femte kunde rett til konkurrenten. Det er dårlig butikk.

2. Google er din viktigste blinde bruker
Dette er kanskje det sterkeste argumentet for markedsførere. Søkemotorer som Google "ser" nettsiden din på nøyaktig samme måte som en skjermleser for blinde. De bryr seg om semantisk korrekt kode, logiske overskrifter (H1, H2, H3) og gode beskrivelser av innhold. God UU er ofte synonymt med god teknisk SEO.

3. "Rampe-effekten" (Curb-cut effect)
Da man begynte å lage nedsenkede fortauskanter (ramper) for rullestolbrukere, oppdaget man at det også var fantastisk for foreldre med barnevogn, folk med trillekofferter og syklister. Det samme gjelder digitalt: Tilstrekkelig kontrast og tydelig språk hjelper ikke bare svaksynte – det hjelper alle som leser på en mobilskjerm i sollys. Universell utforming rydder opp i rotete design og gir en bedre brukeropplevelse for absolutt alle.

Markedet flommer over av "kjappe løsninger" for universell utforming. Her er fellene du bør styre unna:

• Overleggs-widgets ("Accessibility Overlays"): Du har kanskje sett ikoner av en liten mann i rullestol som åpner en meny for å endre kontrast eller skriftstørrelse? Mange eksperter og brukere advarer mot disse. De løser sjelden de underliggende problemene i koden, og kan faktisk gjøre siden vanskeligere å bruke for de som allerede har egne hjelpemidler installert.
• Blind tro på automatiske tester: "Vi kjørte en scan og fikk grønt lys." Dessverre betyr ikke det at siden er lovlig. En automatisk test kan sjekke om et bilde har en tekstbeskrivelse, men den kan ikke sjekke om beskrivelsen gir mening.
• At det bare er utviklerens ansvar: Universell utforming skjer i tre faser: Design (kontrast, fontstørrelse), Utvikling (kode, tastaturstyring) og Innhold (klart språk, teksting av video). Hvis designeren leverer lav kontrast, kan ikke utvikleren "kode det bra".

Vi jobber direkte i koden – enten dere bruker React, Vue, WordPress, Optimizely eller Sanity. Vi tror på godt håndverk fremfor snarveier.

En tilgjengelighetserklæring er et lovpålagt dokument som skal ligge synlig på nettsiden. Den skal fortelle ærlig om status:

• Hvor tilgjengelig er nettstedet?
• Hvilke feil vet dere om (som ikke er fikset enda)?
• Hvordan kan brukere si ifra hvis de står fast?

Alle offentlige virksomheter må ha dette i dag. Med det nye EU-direktivet vil dette kravet treffe store deler av privat sektor også. Det er ikke lenger nok å si at "vi jobber med saken" – du må dokumentere det.

Vi hjelper deg med hele prosessen: Fra den tekniske vurderingen til utfylling av skjemaet og Digdir sine krav.

Les mer om tilgjengelighetserklæring →

Vi tilpasser oss behovet deres, enten dere trenger en kjapp sjekk, opplæring eller full renovering.

• UU-Revisjon: En grundig gjennomgang av nettstedet med en forståelig rapport. Vi rangerer feilene etter alvorlighetsgrad, slik at dere vet hva som brenner og hva som kan vente.
• Utvikling og feilretting: Vi peker ikke bare på feilene – vi kan faktisk fikse dem. Våre utviklere vet hvordan man refaktorerer koden slik at den blir lovlig, uten at det ødelegger designet.
• Kurs og kompetanse: Universell utforming er ferskvare. Vi lærer opp redaktørene, designerne og utviklerne deres. Målet er at dere skal klare å vedlikeholde en universelt utformet løsning selv, uten å være avhengige av konsulenter for alltid.
• Designsystemer: Vi bygger in universell utforming i designsystemet deres fra start. Da blir knappene, fargene og skjemaene ferdig godkjent før de i det hele tatt blir brukt på nettsiden.

Vi skiller oss fra rene rådgivningsbyråer ved at vi er utviklere og designere i bunn. Vi leverer ikke bare en PDF med problemer – vi leverer ferdig kode.

Vi forstår hvorfor feilen oppstod, og vi vet hvordan vi endrer arkitekturen for å fjerne den permanent. Vår tilnærming er pragmatisk: Vi fikser de kritiske blokkeringene først, og så jobber vi oss systematisk mot en optimal opplevelse for alle brukere.