Tilgjengelighetserklæring

Offentlige organer er underlagt forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som implementerer EUs Webdirektiv (WAD).

Krav: Alle nettsteder og mobilapplikasjoner skal ha en oppdatert tilgjengelighetserklæring publisert på uustatus.no.

Frist: For nettsteder utløp fristen 1. februar 2023. For mobilapplikasjoner trer kravet i kraft 1. februar 2026.

Sanksjon: Manglende publisering eller grovt mangelfull utfylling kan medføre pålegg om retting og dagbøter (tvangsmulkt).

EUs tilgjengelighetsdirektiv, European Accessibility Act (EAA), ble vedtatt i 2019 og trådte i kraft i EU/EØS 28. juni 2025. Direktivet har som mål å harmonisere tilgjengelighetskrav for utvalgte produkter og tjenester i det indre markedet. EAA er per i dag ikke fullt implementert i norsk lov, men Norge har plikt til å innlemme direktivet gjennom EØS-avtalen, og dette arbeidet pågår.

EAA gjelder ikke alle digitale tjenester, men et avgrenset sett av produkter og tjenester, blant annet e-handel, bank- og finansielle tjenester, transporttjenester, e-bøker og elektroniske kommunikasjonstjenester. For digitale tjenester innebærer dette krav om at hele brukerreisen – inkludert kjøp, betaling og kundedialog – er universelt utformet. Norske virksomheter som tilbyr slike produkter eller tjenester til EU/EØS-markedet må derfor forholde seg til kravene allerede nå, selv om norsk lovgivning ikke er endelig på plass.

I motsetning til offentlig sektor skal private virksomheter ikke bruke uustatus.no. EAA stiller i stedet krav om samsvarsdokumentasjon (Declaration of Conformity), som skal inngå i tjenestevilkår eller produktets tekniske dokumentasjon. Denne dokumentasjonen skal vise at løsningen oppfyller tilgjengelighetskravene, ofte basert på standarder som WCAG og EN 301 549.

• Omfang: E-handel, bank- og finansielle tjenester, transporttjenester, e-bøker og elektroniske kommunikasjonstjenester.
• Dokumentasjonsplikt: Samsvarserklæring (Declaration of Conformity) i tjenestevilkår eller teknisk dokumentasjon.
• Teknisk standard: WCAG 2.1 AA og EN 301 549.
• Konsekvens: Produkter og tjenester som ikke oppfyller kravene kan nektes markedsadgang i EU/EØS.

For digitale løsninger som leveres til offentlig sektor gjelder egne og strengere krav. Offentlige virksomheter er fullt omfattet av forskrift om universell utforming av IKT-løsninger og har ansvar for å publisere tilgjengelighetserklæring via uustatus.no. Selv om det formelle ansvaret ligger hos oppdragsgiver, har leverandører som utvikler og leverer programvare til det offentlige en klar plikt til å levere løsninger som oppfyller kravene. I praksis betyr dette at universell utforming må være ivaretatt i selve koden, og at nødvendig dokumentasjon må foreligge slik at tilgjengelighetserklæringen kan fylles ut korrekt.

En moderne webløsning kan bestå av tusenvis av sider. Det er sjelden hensiktsmessig å teste alle. Vi velger ut et representativt utvalg basert på WCAG-EM (Website Accessibility Conformance Evaluation Methodology). Dette inkluderer typisk:

• Forsiden og navigasjonsmenyer.
• Innlogging og "Min side"-funksjonalitet.
• Kritiske brukerreiser (f.eks. søknadsskjema, handlekurv, booking).
• Sider med ulikt innholdstype (tabeller, video, kart, skjema).
• Kontaktinformasjon og hjelpesider.

Vi benytter verktøy som Axe-core eller ARC Toolkit for å identifisere syntaksfeil og programmatiske brudd.

Det verktøyene finner: Manglende lang-attributter, tomme lenker, alvorlige kontrastfeil, ugyldig HTML-struktur, manglende labels på skjemaelementer.

Begrensningen: Automatiske verktøy finner statistisk sett kun 25-30 % av alle feil. En side kan passere en automatisk test med null feil og likevel være ubrukelig for en blind bruker.

Her kreves dyp teknisk innsikt. Vi inspiserer koden direkte i nettleseren (DevTools) for å verifisere semantisk integritet.

Semantikk: Brukes button for handlinger og a for navigasjon? Er overskrifter (h1-h6) kodet logisk, eller kun stylet visuelt?

ARIA-bruk: Er WAI-ARIA attributter (f.eks. aria-expanded, role="dialog") brukt korrekt for å formidle tilstand til hjelpemidler? Feil bruk av ARIA er ofte verre enn ingen ARIA.

Responsivitet (Reflow): Vi tester at innholdet skalerer korrekt opp til 400 % zoom uten at informasjon forsvinner eller krever horisontal scrolling (WCAG 1.4.10).

Dette er den mest kritiske fasen. Vi tester løsningen slik brukerne faktisk opplever den.

Man må oppgi om erklæringen er basert på en ekstern vurdering (tredjepartsrevisjon), egenvurdering, eller en leverandørvurdering. En ekstern vurdering fra et fagmiljø som PXL gir erklæringen høyere troverdighet ved tilsyn.

For hvert av de 47 suksesskriteriene i WCAG 2.1 skal man angi status. Ved avvik ("Ikke samsvar") krever systemet en fritekstbeskrivelse.

Presisjon: Det er avgjørende å beskrive feilen teknisk presist slik at utviklere kan reprodusere den, men også forståelig for brukere.

• Dårlig: "Bilder mangler tekst."
• Bra: "Informasjonsbærende grafikk på 'Om oss'-siden mangler alt-attributt, noe som gjør informasjonen utilgjengelig for skjermlesere."

Konsekvens: Man må beskrive konsekvensen for brukeren. Dette viser at virksomheten forstår alvoret.

Fremdriftsplan: Tilsynet forventer at kjente feil har en plan for utbedring. Å deklarere feil uten en plan kan medføre sanksjoner over tid.

Loven (§ 18) åpner for unntak hvis kravene utgjør en "uforholdsmessig stor byrde". Dette er et snevert unntak som ofte misforstås. At det er dyrt eller teknisk krevende å fikse en feil, er sjelden gyldig grunn alene. Unntaket gjelder primært hvis virksomheten må legge ned kjernevirksomhet for å ha råd til tilpasningen, eller hvis teknologien som kreves ikke eksisterer. Dette må dokumenteres grundig i erklæringen.